vennskap

Vennskap er noe av det mest dyrebare vi mennesker opplever. Men ingen venner kommer gratis. Det er alltid mange omveier og opp- og nedturer i et vennskap. I noen vennskap kan man slite masse, mens man kan føle at alt er helt fantastisk i et annet. Men alle vennskap har sine glansperioder såvel som hindringer.
Jeg har opplevd både et hardt vennskap og et vennskap jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Skal ikke nevne navn eller noe nå, men alt jeg kan si er at begge deler har fått meg til å vokse som person. På godt og vondt.

Jeg håper aldri jeg mister vennene mine helt, men jeg har nok vokst fra et par stykker allerede. Og når jeg sier "vokst fra" mener jeg ikke at jeg har blitt mer moden enn dem. Jeg mener bare at den brede stien vi gikk på da vi var små har delt seg, og smalnet. Vi må alle velge vår egen sti. Og når vi så har funnet vår egen sti kommer vi til å krysse andres stier og andre stier vil krysse vår egen. På den måten møter vi nye mennesker, og kanskje vi til og med knytter spesielle bånd.

Men ikke hold fast i venner som ikke vil holde fast i deg, hvis det ikke er helt spesielt. Gi slipp på dem. Gi hverandre tid til å tenke. Kanskje dere finner tilbake til hverandre, kanskje ikke. Men uansett er det aldri bra for noen å bruke masse tid og krefter på å reparere noe som dere vet ikke kan leges hvis dere ikke gir det tid. Masse tid.
Jeg snakker av erfaring, så dette er ikke bare noe jeg skriver bare for å skrive. Men jeg må bare si en liten ting: Ikke gjør som jeg gjør, men som jeg sier. Jeg har nemlig brukt alt for mye tid og krefter på et vennskap som jeg føler aldri kan bli det samme igjen. Men nok om det.

Ta vare på de som bryr seg om deg, og også de du ikke ser så ofte som du kunne ønske. For vennskap er noe av det mest dyrebare et menneske eier.