Kjære Prins

Jeg føler meg tom. Alt rundt meg bare svever forbi, jeg kan fortsatt høre skrittene dine. Innvendig er alt tåkete, utvendig er jeg et skall. Jeg hadde aldri trodd at denne dagen skulle komme så fort og brått, men nå sitter jeg her og skriver om det til den det måtte berøre. Men først og fremst for min egen del.
Om jeg bare hadde visst at jeg skulle legge meg uten å kysse deg god natt.
Nei, det hadde jeg ikke holdt ut.
Om du bare aldri hadde blitt syk
Så fort.

Du døde like hensynsfullt som du levde, som mamma sa.
Pelsen din er like myk, og du ser ut som du sover. Med øynene åpne.
I sted, når lyset fra sola traff snuten din ble jeg fylt med slags bisarr glede. Du levde virkelig opp til navnet ditt, vakker og god fra ytterst til innerst, akkurat som en Prins skal være.
Jeg er glad for at jeg var flink til å fortelle deg hvor glad jeg er i deg så ofte jeg kunne. Du var flink til å fortelle det til meg også.

Det er kanskje derfor det er lettere å takle. Du har gitt meg så mye i løpet av disse 10 årene, at alle de gode minnene på en måte "overvinner" det vonde. Men i dag føles alt helt uvirkelig og absurd. Jeg ser jo at du ikke rører deg.
Jeg vet at du ikke puster, selv om jeg innbiller meg at du gjør det. Helt til jeg skjønner at det er meg som ligger tett inntil deg. Det verste er å kjenne på deg. Du er så kald og stiv. Så unaturlig.
Jeg håper så inderlig at du ikke har gått og visst dette lenge. At du ikke hadde det vondt.
For du fortjente virkelig det aller beste. Og jeg tror du forlot oss med et smil rundt munnen.

Kjære Prins, jeg elsker deg. Dagene kommer til å gå sakte, men du er alltid i hjertet mitt.
Hvil i fred, så snakkes vi kanskje etter hvert.
Du er alltid hos meg.

- Maia.

Prins Emperor in The Moon light. det vil aldri være noen andre enn deg.
Absurd og ufattelig.