korpsprat.

Rask oppdatering bare. I dag har jeg hatt på meg klovnedrakten min (også kaldt korpsuniform)
Vi har nemlig vært med på å åpne i NM i ti-dans her jeg bor. Det gikk ganske så bra helt til vi stoppet, og jeg plutselig ser at NRK står (bokstavelig talt) RETT foran nesa på meg og filmer. Da ville jeg synke langt ned i jorda. You made my day, norsk rikskringkasting!
Jeg må fortelle noe "morsomt" Men da må jeg først forklare et par ting:

I et korps et det to kommandoer som alltid brukes når man er ute og marsjerer. Den ene lyder "På stedet hvil! Hvil".
Når man står i "hvil" har man bena litt fra hverandre (ca en fot mellom hvert ben), og armen skal ligge vinkelrett på korsryggen med utstrakt hånd. (Dette kan variere).

Nok om det. Saken er, at fordi jeg har det som så fint heter "kronisk senebetennelse" i høyre hånd, er den slags statiske bevegelser (altså at du holder armen i en posisjon over lengre tid) veldig ubehagelig. Bedre blir det jo ikke, når idrettspresident Tove Paule først skal si "noen ord", for så å gå gjennom alle dommere, osv osv, før vi i korpset kan gå i "rett" for å være spilleklare.

Når vi da hadde stått i "hvil" i ca 2 min, merket jeg at armen min (den som var bak ryggen) begynte å riste. Og jo lenger jeg stod sånn, jo kraftigere ristet den. Har du noen gang prøvd å spille et blåseinstrument mens høyrearmen din rister helt ukontrollert? Det er ikke noe moro. Jeg så jo ut som jeg var dritnervøs!

Så da stod jeg der da, med NRK i fleisen og spilte Ja vi Elsker, med den fine armen. Jadu!

NÅ: Rydde og gjøre klart for besøk!