Katt

Hun trippet forsiktig nedover fortauet (i den grad man kan trippe med fjellsko) med handleposen tredd rundt venstre håndledd. Det var mørkt, noe som gjorde det vanskelig å oppdage de isløse flekkene på asfalten. Et bilde av at hun falt og brakk armen, etterfulgt av hele hendelsesforløpet frem til hun lå på sykehuset ble avspilt i høyhastighetstempo i hodet hennes. Inkludert smerteskrikene. Lettere oppgitt over sine egne negative tanker, slo hun de langt vekk, og fortsatte trippingen.
Plutselig forsvant fotfestet, og i en brøkdel av et sekund, svevde hun i løse lufta.
Så fikk hun bakkekontakt igjen.
Jeg er en katt, tenkte hun, da det endelig gikk opp for henne at hun hadde landet med bena først.

Fritt etter egen sms, sendt til Viktoria i dag 17:23 (som forresten er RÅKUL). Basert på en sann historie. Dette kunne jo nærmest blitt en film. Eller først bok, og så film.
JA!